I et mellomlangt tidsperspektiv vil de blå sirklene markere topper og bunner. I et kortere perspektiv så kan de blå og de grønne sees på som topper og bunner. I et veldig kort perspektiv kan de små oransje og blå punktene ses på som topper og bunner.
Tar man utgangspunkt i de blå sirklene først så kan det se ut som avstanden mellom topp og bunn er kortere enn bunn og topp. Likeledes synes det samme å gjelde for det kortere perspektivet med de grønn (og de blå) sirklene. Faktisk er det slik at forholdet mellom lengden på oppturer og nedturer er i stor grad uavhengig av tidsperspektivet. Følgende tabell anskueliggjør dette:
Det man ser her er en tabell over forskjellige tidsperspektiver m/tilhørende oppgangs-/nedgangsdata for hovedindeksen på Oslo Børs i tidsrommet 1983-2010. Kolonnen yearly viser hvor mange topper og bunner det er per år for en gitt rad. Som man kan se av time kolonnen så er man i en oppgangsfase i 60%-65% av tiden for de mellomlange/lange syklusene mens man er i en nedgangsfase i 35%-40% av tiden. Gjennomsnittlig stigning/fall vises under gains. Her kan man se at i en bullfase så stiger indeks ukentlig med gjennomsnittlig +0.35% til +0.50% for de mellomlange/lange tidsperspektivene. Nedturene er brattere og kortere og faller mellom -0.50% og -0.65% per dag. Følgende chart viser 3 verdier fra tabellen ovenfor:
Her ser man hvordan typiske svingninger med 6, 12 og 16 årlige topper og bunner per år vil se ut. X-aksen viser antall dager (her plottes det et halvt år) og y-aksen viser utvikling av indeks om den begynner med 100. Bildet er stilisert og viser gjennomsnittsverdier. I praksis er selvsagt svingningene og lengden mellom topper og bunner veldig varierende.
Hva kan man så trekke ut av dette? En viktig konklusjon er at uavhengig av tidsperspektiv så er det mer sannsynlig å treffe en bulltrend enn en beartrend - rett og slett fordi indeksen befinner seg oftere i en bulltrend. Det er også slik at jo lengre tidsperspektiv man har jo større er sjansen for å bli med på en bulltrend men da må man også tåle større svingninger underveis. Beartrender er brattere, kortere og vanskeligere å treffe.
Per definisjon så må man tåle større svingninger med et langt perspektiv men man slipper å ta stilling til markedet hele tiden. Klarer man å følge de kortere svingningene så er potensialet for tap/gevinst større. Oppturene og nedturene er brattere og vanskeligere å treffe.
Om vi nå sammenligner dagens situasjon med disse bølgemønstrene så kan vi slå fast at vi per nå har steget 47 dager siden 25. august. Stigningen har vært på +17.7% eller ca. +1.8% per uke. Siden bunnen i begynnelsen av juli har indeksen vært i en opptrend på 86 dager med gjennomsnittlig stigning på +1.4% per uke eller +27.3% totalt. De som har blitt med siden julibunnen har imidlertid måtte tåle et fall fra 5. august til 25. august på -8.1% eller ca. -3% i uken. I et mellomlangt/langt tidsperspektiv er dette gjennomsnittlig. Det som er uvanlig er at det ikke har vært noen korte bølger å snakke om siden augustbunnen.
Dette kan ennå vare en stund til men sannsynligheten er nok størst for at det er kortere til toppen nå enn avstanden fra bunnen og hit - uansett tidsperspektiv. Variasjonene er imidlertid store og det ville være innenfor normalområdet om indeksen i et langt perspektiv (nederste rad i tabellen) stiger ennå 10-20% til før ny nedtur påbegynnes. I et mellomlangt perspektiv så er det fullt mulig å stige 10-15% til selv om man da vil komme i øvre del av normalområdet for lengde og stigning på slike oppturer. På chartet kan det se slik ut:
Ser man nøye på scenariene så ser man at det har dannet seg noen klynger av linjer for uken som kommer. Dette har jeg prøvd å indikere ved å dele inn i 3 områder for bullish, nøytral og bearish utvikling i november. Fortsetter dette oppover så er det rom for å nå 420-430 men det ville heller ikke være unormalt med en korreksjon ned mot 390 igjen. Innenfor normalområdet bør indeksen ligge mellom 389 og 433 med gjennomsnitt å 411 mot slutten av måneden november.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar