Sesongvariasjoner

"Sell in May and go away" heter det. Et annet stalltips er å holde seg unna børs på høsten. På denne tiden av året er det om å gjøre å kjøpe før jul og holde til etter nyttår for å få med seg "romjulsseffekten".

Men, tenk følgende tanke. La oss si at vi ikke har ca. 250 handledager i året men regner heller et tradingår som 160 handledager. Altså om vi begynner et "tradingår" i januar så slutter det en gang på høsten og begynner på et nytt år der for så å få ny årsslutt til sommeren osv. Sjekker man da avkastningen ved å kjøpe på en bestemt dag i tradingårets, og så avkastningen i løpet av 8 handledager, så vil man også finne store forskjeller. De siste 27 slike tradingår (på 160 handledager) viser en maks snittavkastning på 2.5% for å kjøpe på den "beste" tiden på året og holde i 8 dager mens den dårligste avkastningen er -0.8% i snitt. Går man i vårt 160 dagers tradingår bare 10 tradingår tilbake så vil man finne at maks snitt avkastning på en bestemt dag i året +8 dager frem er +3.8% mens dårligste avkastning var -2.6%.

Hadde folk villet kjøpe/selge basert på en slik statistikk? Antageligvis ja, dersom året virkelig inneholdt bare 160 tradingdager.

Poenget mitt at man kan finne mange rare statistiske ytterpunkter bare man roter nok rundt i gamle tall. Dessuten, jo færre perioder man undersøker jo større utslag vil ytterpunktene gi. Det finnes utallige lengder på fiktive "tradingår" og perioder med avkastning man kan undersøke. Man kunne la en datamaskin loope rundt og sjekke til den ble varm. Da ville man helt sikkert finne mange rare sammenhenger som at det ville ha lønnet seg enormt å kjøpe hver 37 dag og holde posisjonene i 3 og neste gang 7 dager - og så 3 osv. Eller noe annet lurt.

Andre typiske eksempler er at det er sammenheng mellom presidentperioder, valgperioder osv. i USA og aksjemarkedet. Jeg mener å huske at året etter midterm election (altså 2011) vil normalt være et godt år. Hvor mange slike år har man undersøkt? La oss si at man har sjekket Dow Jones siden 1900, da blir det ca. 27 slike tilfeller. Ikke særlig mange å bli statistisk signifikant klok på.

Mye av sesongeffektene er nok rett og slett pyramidespilleffekten: mange nok aktører tenker det samme og posisjonerer seg deretter. Altså, kjøper mange nok før jul og holder på papirene til etter nyttår, ja, da har man nettopp den effekten. Og det er jo greit det bare man kommer seg først inn og først ut! Mye av teknisk analyse og chart patterns kan forklares på samme måte. "Oj! Omvendt hode skulder! Nå skal det opp!". Det er ingen logisk grunn til at indeks skal sprette opp fra MA-20, MA-50 eller MA-200 utover det at mange tenker at den skal det.


Det er mye tilfeldigheter i markedet som mange helst vil tolke litt for mye inn i. Jeg bruker selv mye statistikk og det er så fort gjort å lure seg selv. Hovedtesen i min tilnærming er at det finnes en slags markedspsykologi som gjør at oppgangsperioder og nedgangsperioder følger lignende forløp - innenfor et statistisk utfallsrom av variasjoner.

Kanskje er den antagelsen helt på jordet.