Volatilitet i vente?

Litt tidlig å konkludere selvsagt men om dagen ender i minus som den har begynt så viser sammenligninger med lignende forløp de siste 3 månedene følgende bilde:

Det som i første rekke er påfallende er at så og si ingen av de utvalgte 20 forløpene viser en flat utvikling de neste ukene. I litt mer enn halvparten av tilfellene så fortsetter indeks videre ned mens i resterende tilfellene får vi en rekyl. I sum gir dette et bearish bilde da det normale er en stigning i overkant av 50% av tilfellene . Med presidentvalget i USA i morgen synes dette å passe godt med dagens situasjon.

David Tepper 2 år senere

I september 2009 så skrev jeg et lengre blogg-innlegg som blant annet tok for seg et intervju av David Tepper. Dette er nå over 2 år siden og S&P 500 har gått opp +26% i denne perioden. Her er intervjuet i 4 Youtube videoer:



Man kan mene mye om Tepper og andre som har gjort det bra i finansmarkedene. Måten han fremstår på i intervjuet er kanskje heller ikke etter alles smak. Likevel har Tepper noe viktig å si.

Hans måte å tenke på er riktig for en trader. Han blander ikke politikk og business. Vi kan alle ha meninger om hva som er best for økonomien men det bør ikke ha noe å si for vår investeringer. Som Tepper veldig klart viser i dette intervjuet så gjelder det å tenke selvstendig og ta egne valg.

Det finnes mange måter å begrunne sine posisjoner i markedet på. Politisk overbevisning bør ikke være en av dem.

Lies, damned lies, and statistics

Når man sammenligner børsutviklingen med tidligere tider så er det mange hensyn å ta. I hvilket tidsperspektiv skal man sammenligne? Siste dag? Siste uke? Siste måned? Sesongavhengig? Hvor mange lignende situasjoner skal man sammenligne med? Hva er kriteriet for en sammenlignbar situasjon? Er en utvikling fra 1954 relevant for S&P 500 i dag?

Reduserer man utvalget gjennom strengere kriterier for matching så kan tilfeldigheter få for stor betydning. Det er jo slik at mange små nyheter driver markedene. Om man finner en periode som matcher godt med dagens så kan indeks den gang ha blitt påvirket av en enkelthendelse som gjorde store utslag. Sammenligner man med mange tidligere situasjoner så vil slike enkelthendelser jevnes dersom man betrakter gjennomsnittet av de utvalgte hendelsene. Den statistiske signifikansen vil da øke men også tendensene jevnes ut. Som resultat får man gjerne kun en vag fellestrend som resultat

I det følgende vil jeg se på situasjonen før starten på handleuken sett i forskjellige tidsperspektiv. Vi begynner med sammenlignbare case for siste dag, altså de dager hvor indeks falt rundt -0.75% dagen før:

Skal man tro de 15 utvalgte forløpene så er de neste ukene enten preget av pen oppgang eller kraftige fall. I snitt gir dette et ganske nøytralt bilde. Her er en sammenligning mot utviklingen siste uke:

Utviklingen her ser mer negativ ut og ofte har indeks falt videre de kommende ukene men enkelte markerte oppganger finnes også. Her er sammenligningen mot siste måneds utvikling:

Også her er det en overveiende negativ trend men også en stor spennvidde fra topp til bunn.

De neste charts viser hvilken forskjell antall utvalgte case kan gi. Her vender vi tilbake til utviklingen for de siste 5 dager som viste en klar negativ trend fremover. I chart nr. 2 ovenfor ble det vist 15 sammenlignbare forløp. Om man reduserer dette til de 5 mest sammenlignbare så ser bildet slik ut:

Her tegnes det et positivt bilde - iallefall på litt sikt. Til slutt en kikk på 100 sammenlignbare case for de siste 5 handledager:

Her er effektene jevnet ut i stor grad og en gjennomsnittlig utvikling de neste dagene matcher med gjennomsnittlig utvikling på børsen generelt. Dette synliggjøres ved de blå bjelkene som viser antall tilfeller som utvikler seg positivt etter N-dager. I nesten alle tilfeller så er de nøyaktig eller like ved den mørke kurven som viser gjennomsnittlig utvikling (uansett forhistorie) på Oslo børs etter N-dager.

Hva kan man så lære av dette? For det første skal man ta historiske sammenligninger med en klype salt. For eksempel det at 29 september 2009 hadde en tilsvarende utvikling siste uke som vi nå har hatt, betyr ikke at indeks nødvendigvis skal videre opp (etter en dipp) til 470 de neste ukene (som den gang omregnet til i dag). Det samme kan sies om de andre 5 utvalgte casene som matcher best med siste ukes utvikling.

"There are three kinds of lies: lies, damned lies, and statistics." er et kjent sitat som tilskrives Benjamin Disraeli gjennom Mark Twain sitt forfatterskap. I mange tilfeller så vil statistikk kunne gi deg det svaret du selv ønsker å tro på. Tilfeldighetene i markedene er for mange til at enkelte utvalgt forløp skal kunne gi en klar formening om videre utvikling.

Når alt dette er sagt så kan statistikk imidlertid fungere som en fin korreksjon til et for fastlagt markedssyn. Ser man på tidligere tiders utvikling så vil man kanskje kunne se at det ikke var noen sikker trend å spore. Det kan dempe euforien når alt ser lyst ut og negativiteten når alt faller.

De gangene tidligere tiders forløp viser en klar trend så kan dette f.eks. redde enkelte fra å gå inn i for tidlig etter større fall (fordi historien viser at det ofte har falt mer) eller ta gevinst for tidlig (fordi historien har vist at indeks kan gå mye lenger). Også stor variasjon i fremtidig utvikling kan indikere stor usikkerhet og ditto risiko for dagens situasjon.

Sammenligninger med historien er interessant men inneholder mange variable som kan påvirke resultatet. Men, brukt riktig så kan slike sammenligninger gi et mer realistisk bilde av hva man kan forvente seg de neste ukene. Som alltid kan imidlertid enkelthendelser påvirke markedene og snu opp ned på enhver forventning.

Krakkhøst?

For folk som er aktive i markedet er inngangen til høsten alltid en noe nervøs tid. mange av de virkelig store krakkene har kommet i den perioden vi nå går inn i. Det største enkeltkrakket var i 1987 hvor Oslo Børs falt rundt 20% - på en dag! Ellers er jo det vedvarende fallet høsten 2008 fremdeles et smertelig minne for veldig mange. Følgende chart viser hvordan børsutviklingen siden i våres kan matches med de 30 mest sammenlignbare forløp tidligere (uten hensyntagen til sesonger):

Chartet viser børsutviklingen i år (svart linje) samt utviklingen til de 30 mest sammenlignbare tilfeller siden 1983 (oransje linjer). De blå kurvene viser MA-10, MA-20, MA-50 og MA-200. Det grønne området angir øvre og nedre standardavvik for matchede forløp. Bjelkediagrammet i nedre høyre hjørne viser hvor mange av de 30 tilfellene som har utviklet seg bedre enn gjennomsnittlig utvikling (svart kurve).

Som man kan se så indikerer historien en viss historisk mulighet for en liten korreksjon den neste uken (ref. bjelkediagrammet). Men, i all hovedsak tegner historien et positivt bilde av utviklingen i ukene som kommer. I gjennomsnitt har hovedindeksen på Oslo Børs steget til omregnet 460 i løpet av september (fra dagens nivå rundt 440). Enkelte dårlige forløp har vi hatt (f.eks. våren 2010 og høsten 1989) men i normalområdet har indeksen beveget seg mellom 420 og 480 de neste 6 ukene. Som jeg tidligere har påpekt så er jeg ikke så opptatt av betydningen av sesongmessige variasjoner. Jeg tror dette i all hovedsak skyldes tilfeldigheter. Når det er sagt så er slike "jungelord" ganske seiglivede og har en tendens til å bli selvoppfyllende. Derfor skal man ta opplest og vedtatt markedsvisdom på alvor. Likevel viser historien at sammenlignbare børsutviklinger som den vi har hatt de siste månedene i de fleste tilfeller har fortsatt i en positiv retning. Her er situasjonen for DAX:

Også her tegnes det i all hovedsak et positivt bilde hvor DAX har beveget seg i området 6800-7600 ved slutten av september. For S&P 500 i USA ser bildet slik ut:

Også her ser man ingen krakktendenser selv om også her våren 2010 og høsten 1989 ga kraftig nedgang ved tilsvarende utvikling i indeksen. Om den positive trenden fortsetter fremover så vil man kunne forvente at MA-20 kan fungere som en støtte. Den ligger per fredag for OSEBX på rundt 427 så ved neste sving ned vil den antageligvis ha steget til iallefall rundt 430.

Stay Away?

"Sell in May" ser ut til å ha kommet tidlig i år. Spørsmålet er om den andre delen av jungelorden fremdeles gjelder: "and stay away". I det korte bildet viser analysen av tidligere tilfeller at i det korte/mellomlange bildet så har indeksene ofte fortsatt enda litt ned etter en slik utvikling:

Det virker imidlertid å være mye støtte rundt 395-405. I et lengre perspektiv vises et mer positivt bilde. Rett nok er det også her gode muligheter for mer nedside men også  pen oppside etter en konsolidering:

Opp eller ned

Sammenligner vi tidligere tilfeller med dagens situasjon på Oslo Børs så har vi en artig konstellasjon. Av de utvalgte tilfellene så har omlag halvparten fortsatt oppover i en bratt stigning mens den andre halvparten har falt signifikant:

I snitt er utviklingen for disse 15 tilfellene omtrent på normalen (se blå bjelker mot grå normal i nedre høyre hjørne) men går man bak snittet så ser man at enten har det steget opp til rundt 440-450 de neste 2-3 ukene eller det har falt ned i området 400-410. En klassisk dobbel topp vil mange si om det siste scenariet men i tidligere tider har ikke dette ført til videre fall bortsett fra i ett tilfelle (4 oktober 2005). Mest bullish var det 29 november 1988 og 20 desember 1996. Da gikk indeks til rundt omregnet 480. Det hører med til historien at i 1988 fortsatte markedet å stige til over omregnet 700 i løpet av det neste halve året...

Om mandagen skulle ende svakt ned (som åpninger tegner akkurat nå) så ser bildet til og med enda mer splittet ut. Her er 30 sammenlignbare forløp for de siste 70 handledager (noe forstørret):

Den tydelige todelingen ses her enda bedre. Det er altså berettiget håp for både bulls og bears men i sum er det uvanlig stor usikkerhet knyttet til det videre forløp. Om vi bare ser på de siste 30 handledagene så ser bildet om mulig enda mer usikkert ut:

Her spriker det i alle retninger med en stor variasjon (standardavvik i grønt). I gjennomsnitt synes likevel trenden å være opp - iallefall på litt sikt. Som tidligere nevnt virker det som området 400-410 kan være en naturlig nedre grense de neste ukene.

3 måneders perspektiv

Det kom noen gode grunner for bulls til å kaste kortene i dag. Markedet var overmodent for en korreksjon med noen dårlige nyheter fra Kina og Europa så ble det trangt i døren. Jeg tror imidlertid dette ikke nødvendigvis trenger å blir særlig dypt. I en sammenligning av utviklingen fra starten av desember til nå så er det en gjennomgående positiv undertone i de 10 mest sammenlignbare tilfellene (trykk for større bilde):

Utifra denne sammenligningen kan det se ut som 400 kan være et nedre område for de fleste scenarier. Det blir en spennende uke hvor avgjørelser skal tas i Hellas, Apple skal komme med en annonsering i morgen og jobbtallene i USA kommer på fredag...

Amerikansk vri

Jeg vil denne gang ta for meg utviklingen på de amerikanske børsene. Det finnes enorme mengder børsdata fra USA fra mer enn 200 år tilbake. Man kan likevel med rette spørre seg om dagens computerstyrte handel på noe som helst vis kan sammenlignes med de primitive systemer som ble brukt i børsens tidlige historie. I mine undersøkelser har jeg denne gang tatt med rubbel og rake og behandler alle data likt. Det som taler i mot en slik tilnærming er åpnebart men det som taler for er antagelsen om at grådighet/frykt ikke har forandret seg nevneverdig gjennom børshistorien. Det sved like mye for en spekulant på 1800 tallet å tape 30% som det gjør i dag. Man skulle tro at aktørene gjorde seg mange av de samme tankene den gang som nå når indeks hadde falt dypt eller steget lenge. Det er på mange vis klassiske spørsmål om riktig tidspunkt for utgang og inngang.

Så, med dette som bakteppe så ser bildet ut som følger for Dow Jones Industrial Average basert på data tilbake til 1896 (trykk på bildet for full størrelse):

De blå kurvene representerer MA-10, MA-20 og MA-50. Det er de 20 mest sammenlignbare forløp de siste 110 handledager som er plottet. Det er faktisk et "uhyrlig" positivt bilde som tegnes her. For dem med en negativ innstilling til dagen situasjon og pengetrykking så kan dette virke helt urealistisk - og kanskje er det nettopp det. Enhver får danne seg sin egen mening å satse deretter. Det eneste dette bilde viser er hvordan disse 20 mest sammenlignbare tilfellene har forløpt videre de neste 2-3 månedene. Det man iallefall kan ta med deg er at her er det ikke historisk belegg for å si at indeks er overkjøpt på disse nivåene. I snitt har indeks steget videre med omtrent samme stigningstakt ennå en tid til.

For NASDAQ Composite sin del er bildet noe mer nyansert. Denne indeksen er som kjent en del nyere og det er mindre data å sammenligne. Indeksen ble først opprettet i 1971 men basert på NASDAQ sin nåværende beregningsmetode (hvor børsverdi angir vekt) så har en beregnet seg tilbake til en tenkt indeks som starter i 1938. Basert på disse dataene ser bilder ut som følger:

Det som er påfallende her er de 4 (av 20) tilfellene hvor indeks falt kraftig de kommende ukene. Standardavviket blir ditto mye større (grønt område). En av disse fire er april 2010 hvor indeks falt kraftig etter lengre tids oppgang.

Hva så med S&P 500? I sin nåværende form ble indeksen ble opprettet i 1957 men S&P publiserte sin første indeks allerede tilbake til 1923. Da denne indeksen er meget bredere enn f.eks. Dow Jones så har man brukt historiske data fra helt tilbake til 1789 for å beregne tenkte indeksverdier fra meget lang tid tilbake. Så basert på over 200 års børshistorie ser bildet ut som følger:

Her er bildet stort sett positivt. Gjennomsnittlig (grønn kurve) så har indeks steget videre opp mot 1400 og over det. Nedsiden ser i de fleste tilfellene ut til å ha ligget i overkant av 1300.

Man skal alltid være på vakt men historiske data viser at risikoen herfra kan vel så godt ligge på oppsiden. Men, historien viser at begynner det å korrigere så blir bildet noe mer usikkert selv om Dow Jones historisk har reagert opp fra fall under MA-50 i et tenkt scenario som f.eks. dette:

Her har vi laget en tenkt nedadgående trend de neste ukene som går under MA-50. Som man kan se har det i snitt reagert opp derfra - historisk sett.

Lengre perspektiv

I dag tar jeg for meg Oslo Børs sin hovedindeks i et litt lengre perspektiv. Jeg har matchet tidligere tider mot utviklingen fra bunnen okober 2011 og til nå (trykk på bildet for full størrelse):

 Det som vises her er de 30 mest sammenlignbare tilfeller siden 1983. Følgende punkter er påfallende i min analyse:

1. Trenden har historisk vært fremdeles opp. Gjennomsnittlig stigning (grønn linje) viser at indeks kan gå mot 440 i løpet av mars. Standardavviket er ikke så stort (grønt område) og med antagelse av en tilnærmet normalfordeling så bør 68% av alle tilfeller ligge i området 420-460 ved slutten av neste måned. Det er altså svært liten nedside fra i dag.
2. De neste ukene har det tidligere vært normalt med en konsolidering/nedgang. Dette vises godt i det blå søylediagrammet som viser antall tilfeller som stiger høyere etter N dager. I de neste 3 ukene er det færre tilfeller enn vanlig som går høyere (historisk snitt vises som mørk strek).

Spesielt observasjon 2) forsterkes om man ser på bar de 10 mest sammenlignbare tilfeller:

Her vises tydelig at i flere tilfeller så har indeks falt ned mot en imaginær trendlinje i området 405-415. I 3 tilfeller ble også denne trenden brutt  men ikke mer enn at indeks til slutt landet rundt 400 ved mars sin slutt.

Med fokus på oppsiden så er det igjen verdt å merke seg 1) - nemlig at trenden har tradisjonelt vært videre opp. Er det skikkelig bullish så kan det fort gå opp mot og over 460.

Backtrading

Det er lenge siden forrige blogginnlegg her i gården. Jeg vil denne gangen fokusere på hvordan metoden med å sammenligne tidligere forløp med dagens har slått til de siste månedene.

Slik så det ut i begynnelsen av desember 2011:

Til nye lesere bør det forklares at dette viser lignende forløp fra hovedindeksen på Oslo Børs matchet opp mot situasjonen som var den 5. desember 2011. De oransje kurvene viser de 20 mest sammenlignbare forløp fra tidligere. Røde og blå punkter viser topper og bunner mens grønt skravert område viser øvre og nedre standardavvik for de undersøkte tilfellene. Siste men ikke minst viser bjelkediagrammet hvor mange av de undersøkte tilfellene som endte høyere etter N dager mot normalen (grå strek),

Chartet den gang indikerte et pullback om enn ikke så sterkt som det ble. Deretter ble det antydet oppgang opp mot 400 som jo indeksen etter hvetr nådde og stanget mot en stund.

Overstående chart viser situasjonen slik det fremstod etter dippen i desember. I det korte perspektivet som her er valgt så indikerte matchingen en sannsynlighet over normalen for bounce. Utfallsrommet var imidlertid stort og indeks fulgte da også øvre standardavvik til slutt.

Ovenfor vises status ved årets begynnelse. Etter et lite julerally så indeksen ut til å kunne stabilisere seg på nivåer rundt 400. Her beveget chartet seg i flere uker inntil det ble brudd opp for en snau uke siden.

Den 20 januar så chartet ut som ovenfor. En sterk indikasjon på videre stigning ble gitt (sjekk bjelkediagrammet).

Her er situasjonen etter dagens handel. Videre oppgang indikeres og 420 ser ut til å være et naturlig mål. Men, som alltid bør man være klar over utfallsrommet som indikert ved de ytre scenariene som spriker mellom 370 og 450 rundt midten av mars.