Topper og bunner

Aksjemarkedene setter stadig nye topper og bunner. Hva som er en topp eller bunn avhenger av tidsperspektivet man jobber i. Det som intradag er en topp eller bunn vil sannsynligvis i et ukesperspektiv ikke ha noe betydning. En måte å definere en topp på er at grafens verdi på et tidspunkt er høyere enn N-enheter bakover eller fremover i tid. Enheter her kan være alt fra 5-min (intradag) til f.eks. dager eller uker. Jo lengre perspektiv man har jo lengre tar det før man vet at man har nådd en topp eller bunn. Et tidligere blogginnlegg har sett nærmere på også høyde og ikke bare avstand mellom topper og bunner.

La oss ta som eksempel +/- 7 dagers topper/bunner. For at vi skal ha en ny topp må vi altså vente i 7 dager før vi med sikkerhet kan si at vi hadde en topp for 7 dager siden. Her er +/- 7 dagers topper (blå punkter) og bunner (røde punkter) markert i det aktuelle chartet for OSEBX:

Som man kan se er det 4 dager siden det som antas å være forrige bunn mens det var 8 dager mellom forrige topp (i begynnelsen av april) og sist antatt bunn i midten av april. Først om 3 dager vet vi med sikkerhet om det ble satt en bunn den 18. april.

Avstanden mellom slike topper og bunner i et N-dagers perspektiv kan man måle bakover i tid og se på fordelingen i et stolpediagramm. For +/-7 dagers topper og bunner ser dette slik ut:

Som man kan se så har det til nå vært mest vanlig med en avstand på 6 dager mellom +/-7 dagers topper og bunner. I 4 ekstremtilfeller har det vært over 32 dager eller mer (denne stolpen teller opp alle avstander større enn 32 mens de andre stolpene representerer kun en avstand). Som nevnt er det nå 4 dager siden sist antatte bunn (markert med grått i tabellen). Historisk sett har det vært 7% sjanse for at dagen i dag vil danne en ny topp (gul kolonne). Det har vært 56% sjanse for at det settes en ny topp i løpet av denne eller neste uke mens det har vært 92% sjanse for at det settes en ny topp mellom nå og slutten av mai.

Hva kan vi så lære av dette? Først og fremst det enkle faktum at det er først i etterkant man med sikkerhet kan vite om man har en ny topp eller bunn. Jo lengre tidsperspektiv man har jo lengre må man vente før man vet (og jo større blir risiko. Fordelingen av avstander mellom topper og bunner viser at selv om 6 dager er mest vanlig så er det enna mer vanlig at det tar lengre tid. Medianen ligger rundt 10 dager (se kolonnen med percentile). Det er altså omtrent 50/50 sjanse for at avstanden til neste topp/bunn er mer eller mindre enn 10 dager i et +/7 dagers tidsperspektiv.

Bunner og topper er flytende begreper og helt avhengige av tidsperspektivet man trader i. Først i etterkant vet man med sikkerhet hva som har vært topp eller bunn. Det er en usikkerhetsfaktor man aldri blir kvitt.

Utsikter for våren

OSE er i all hovedsak flat for året så langt. I forhold til S&P 500 og DAX ligger vi omlag 4-5% lavere. Når det gjelder S&P så blir dette utlignet av dollarfallet mens DAX har gjort det merkbart bedre enn OSE så langt i år. Dette kan synes rart med så sterk oljepris men grunnet dollarfallet så er ikke prisen ikke like sterk målt i norske kroner.

Avhengig om man er negativ eller positiv til markedet kan man se for seg scenarier med dannelse av en oppadstigende trendkanal (se blå og grønn kanal i chartene nedenfor) eller en negativ kanal som tar hovedindeksen nedover mot 420 nivået igjen (se stiplet kanal i chartet):

Lignende tilfeller siden 1983 viser at det i de fleste tilfellene har gått oppover fra en slik situasjon som vi har nå. Visualiseringen viser dette ved mørkegrå felter som bakteppe for projeksjonene. Mørke felter viser tyngdefelt for projeksjoner av sammenlignbare situasjoner frem i tid. I et litt lengre perspektiv ser det slik ut:

En optimistisk utvikling er indikert ved blå trendkanal. Denne forutsetter et løft i de nærmeste ukene opp mot 460-470. En mer moderat tese kan være at vi nå konsoliderer litt for så å stige videre mot 450-460 (grønn kanal). Om det er bearish (stiplet grå kanal) så bør det brekke nedover igjen snart og ta indeks ned under 430.

Konsolidering før brudd

Hovedindeksen i Oslo brøt over 450 i begynnelsen av april. Siden den gang har det ikke skjedd så mye og markedet har konsolidert i overkant av 450. For teknikerne burde dette kunne danne grunnlag for ny oppgang med 450 som nytt gulv.

En empirisk betraktning støtter i all hovedsak en slik tilnærming. Set ser ut til å kunne dannes en ny trendkanal som vist på følgende bilde. Chartet viser en mulig trendkanal samt tidligere års utvikling i lignende situasjoner:

Dette bildet finner man også igjen dersom man matcher i et kortere tidsperspektiv. Nedsiden ser ut til å ha et gulv rett i underkant av 450. Skulle indeks falle merkbart under dette så ville det i utgangspunktet være et negativt tegn:

En positiv utvikling innenfor trendkanal kan likevel falle ned mot 445 og holde seg i 450 området helt til etter påske uten at det overordnede scenariet burde endres vesentlig. Om trenden holder burde 460-470 være innefor rekkevidde i mai.

Oppsummering Q1 og utsikter Q2

Første kvartal unnagjort på verdens børser og status er at Oslo og DAX er opp 2-3% mens S&P 500 har steget omtrent dobbelt så mye. For Oslo sin del har det altså vært relativt flatt men med gode tradingmuligheter rundt Japanjordskjelvet for den risikovillige.

Selv om det amerikanske aksjemarkedet har steget mer enn europeiske børser så har også amerikanske dollar tapt seg over 6% mot Euro i samme periode. Hadde man altså satset på USA istedet for Tyskland så ville man i Euro ha kommet bedre ut på DAX tross alt.

Men i sum har altså markedene gått lite og for OSEBX sin del så har indeksen stanget mot 450 nivået flere ganger. På første dag i Q2 har indeksen brutt opp men det gjenstår å se om den kan etablere seg over dette nivået. Når man betrakter lignende situasjoner i Oslo tidligere så ser bildet slik ut:

Det går tydelig frem at i de fleste tilfellene så har indeks gått til høyere nivåer herfra og om man er optimist så vil det kunne være mulig å nå 480 før sommerferien begynner. Minigrafen nede til høyre viser at det oftere enn normalt har vært en positiv utvikling på børsen i lignende situasjoner siden 1983.

Tar vi med den statistiske fordelingen med øvre og nedre standardavvik samt gjennomsnitt så ser bildet også udelt positivt ut.

Lykke til alle sammen.